Merkevarens Død

Da jeg gikk igjennom et særlig fattig del av byen Phonm Penh (Kambodsja) så slo deg meg at det var veldig mange barn som løp rundt uten noen som passet dem - barn i 3-4 års alderen som gikk rundt i gatene og vandret.
Noen av dem var nakne, og andre hadde kanskje bare på en t-skjorte.
Men det virket ikke som om noen av dem hadde noe særlig mer enn den andre.
Likevel var det noen av barna som gikk rundt i Ralph Lauren skjorter.... Tok bilde av en av dem
Jeg hadde elsket å kunne lage en reklame for en veldedighets-organisasjon der jeg hadde puttet den samme gutten i denne fake Polo skjorten og plassert han i den posheste Ralph Lauren butikken på Fifth Avenue eller hvor man nå måtte finne den....




Overalt i asia kan du finne dine yndlingsmerker møysommelig (eller mindre møysommelig som man kan se under) kopiert.
De aller morsomte klærne syns jeg uansett er de som ikke er kopiert like bra; som Umbro fotball-skjorten under. Umbro merket stemmer og alt så bra ut... men cruxet var altså å stave England riktig.



Egentlig så kan jo dette være et genialt markeds-føringskampanje.
Etterhvert som alle plagg kan kjøpes globalt og bestilles over internet er det nå ikke lenger mulighet å vise at du ha vært i Amerika ved å ta med hjem Amerikansk tyggegummi, baseball-kort eller abercrombie klær.... alt er tilgjengelig for alle.
BORTSETT fra kopierte merker. Så den perfekte markedsføring for asiatere som har disse bodene er å skille seg ut ved å lage _nesten_ perfekte kopier. Abercrombie elgen som sparker bakover eller polo-mannen som sitter litt skjevt på hesten.
Endelig er det da en vare man kun kan kjøpe i et fjernt land, og som ikke kan bestilles av alle og enhver på internet.

Nesten så jeg sier opp jobben min og starter min egen merke-varekopieringsbusiness i Kambodsja...

Bygge hus med bambus

Enten du bygger hus i Singapore eller Kambodsja eller Hong Kong, så virker det som om Bambus er favoritt-materiale som bygnings-stativ. Til og med støre skyskrapere har deler av stativet i bambus-stenger bundet sammen med tråd. Jeg vet ikke helt om det ville blitt godkjent av norske arbeids-myndigheter, men hvis man bruker det så mye så må det vel fungere...




Det er også ganske fascinerende å se at de byggeteknisk bygger hus helt likt i landsbyer på Bali, i Kambodsja, Vietnam, Malaysia og Thailand (det er de landsbyene jeg har vært på hittil og sett hvordan det gjøres). Da bygger man opp en ettage med bærebjelker og gulv, og så bygger man et helt netverk av bambus-stenger som støtter neste ettage. Litt som en kube i en bi-kube. Når neste ettage er oppe, bærebjelkene på plass og gulvet lagt, så fjerner man bambus-stengene fra gulvet under og setter dem opp på nytt igjen. Og sånn fortsetter man.
Dette fungerer tydeligvis også bra, da alle bruker samme metode.


(Et hus som blir bygget nær en ris-åker på Bali)

De bleke idealer - Skin like Snow

Dessto hvitere dessto bedre er mantraen blant kinesere. En av mine kollegaer er idealt med marmorhvit hud . Men er man ikke født kritt-hvit naturlig så kan man heldigvis hjelpe naturen litt på vei.
Alle kremer du får kjøpt på apoteket skryter nemlig at de har hvitnings-middel i seg. Istedetfor å brune deg ned, er altså alle kremene her med på å gjøre deg blekere.
Muligens er dette også pakket inn i såpene jeg har kjøpt, da alle har kommentert hvor lite brun jeg er når jeg har kommet hjem til Norge på besøk....
Her er fra en sminkestasjon på et kjøpesenter i Malaysia (som nettop var bygget) der du kunne få råd i hvordan å få huden din til å se naturlig hvit ut....

Sykkel lås mot innbruddstyver

Alle butikker med glassdører har av en eller annen merkelig grunn større tro på sykkel-låser enn de innebygde låsene i dørene.
Så alle dører som har bolter, men med to dørhåndtak har også konsekvent en sykkellås surret rundt dørhåndtakene.
Jeg har forhørt meg og det virker ikke som om det har noe med over-tro å gjøre, men heller dobbelt så sikkert er bedre enn enkelt så sikkert.....

Ironisk nok er sykler (forøvrig ingen annen likhet med butikker med sykkel-lås, men jeg dro en liten monty python transition der) det som blir stjålet mest her nede. Det er som kjent veldig lite kriminalitet i Singapore, men akuratt sykler blir stjålet ganske lett med mindre du har en god lås.
Så ikke la syklen din stå ulåst i Singapore!

Red means NO

Når indere gifter seg er det del av seremonien at mannen masserer kvinnen i pannen opp mot, og inn i roten av håret. (så pass deg så din fikling med jentens panne og hår ikke blir tolket som frieri) - og med det smører han et rød-farge som noen kvinner fortsetter å bruke resten av sitt gifte liv.
Så når du ser indiske kvinner med rød stripe i hår-skillet er det svært lite produktivt å sette igang en flørt-offensiv.

Symbolbruk – hakekorset

Ett av Singapores største buddhistiske templer ligger bare et par hundre meter fra leiligheten min. Så jeg har gått dit litt iblandt. De har noen utrolige Buddha statuer og guddinnen av barmhjertighet på taket (hun er faktisk en mann og er egentlig også en hinduistisk gud(inne), men det er en annen historie). Men det som slår meg mest når jeg går forbi der er hvor forskjellig symboler kan bety for de forskjellige samfunn. Hakekorset har jo sinn opprinnelse I både Hindusmen og Buddhismen før godeste Adolf tok det til sitt hjerte. Det er derfor like rart å se trappe-oppganger og motorsykler som er dekorert med dette symbolet. Særlig når det kommer I kombinasjon med et lotus-blad eller andre religiøse “hyggeligere” symboler.

Jentelus og andre grunner til å holde seg borte fra dem

New York times har en genial artikkel om reproduksjons-problemer i Singapore.
Folk er så bissi med å få seg en god jobb og tjene masse penger at de glemmer å få seg barn før de er altfor gamle.
Så hva gjør staten? You guessed it: Holdningskampanjer!!!
Jenter er ikke farlige
De har ikke lus
Det er faktisk ganske hyggelige å kysse på....
Og alt dette i en hyggelig fin liten pakke fra din egen government

http://www.nytimes.com/2008/04/29/world/asia/29singapore.html?pagewanted=1&ref=world

Qiblah

På hotel-rommene man bor i her nede er det veldig ofte en pil i taket, og på den står det noen ganger Kiblat. Kiblat som også skrives som Qiblah, har en pil som peker mot Mekka. Det var riktignok til Jerusalem tidligere, men det var intill Muhammed reiste til Medina, og deretter ble all bønn foretatt i retning Kabaa´en i Mekka.

Lykkehår

Det blir regnet som veldig heldig å la hårene fra fø-flekkene gro så langt som mulig. Må vel egentlig ikke være fra føflekker, men det å ha noen veldig tynne, lange hår regnes som veldig heldig
Det er tilfeldigvis også veldig ekkelt, men altså veldig heldig



Jeg fant et til i samlingen min av en jeg så på T-banen

Transport

Jeg syns det var gøy med pick-up´ene i Singapore som er fylt med mennesker som skal på jobb. Men i andre land i Asia drar de den jo fantastisk mye lenger.
Her er et par transport som jeg syns er hakket hvassere enn de andre. Noen busser henger det 2-3 mennesker ut av buss-døren, med en arm på innsiden fordi det er så overfylt inni kupeen. De 6 jeg på en moped jeg har bilde av her må nok være rekorden av antall mennesker jeg har sett på en sykkel.. Folk kjører med levende fjær-kre på mopeden sin, mens du ikke skal langt utenfor sentrum av stor-byene før folk kjører med hest og kjerre som fremkomst-middel.

MIN PLASS!!!

Her I Singapore har vi et utmerket system for å markere at vi har holdt a plass ved et bord. Når du kommer til et hawker senter, så finner du først et bord, og markerer at plassen er din ved å legge en liten Kleenex papir på setet eller plassen ved bordet – en Kleenex papir for hver plass du vil holde av.
Kleenex går absolutt alle med; delvis fordi du veldig sjeldent får papir-servietter fra der du kjøper maten.
Tradisjonen går langt tilbake I tid, da forleden på et museum så at de gjorde det samme da de var på Majestic movie theatre. Og det var tilbake i 20-30 årenene.
En gang jeg var på hawker senter og ikke hadde en kleenex i lommen fikk jeg til og med testet Singaporeanernes ærlighet da jeg la igjen en 2 dollar seddel (under 10kr) istedetfor papir; og den lå der fremdeles da jeg kom tilbake...
Det er hivertfall ganske trygt å bo i Singapore.

Men størst av alt er.... Pengene

I det buddhistiske senteret I nærheten av der jeg bor, så er det gullstatuer på rad og rekke av en hel haug av forskjellige reinkarnasjoner av Buddha. Den leende Buddha, den lang-skjeggete Buddha, buddhaen med stokk (ja de har egne buddhaer som heter det) etc etc. og helt I enden har noen satt opp en liten plastikk-statue av den buddhistiske versjonen av Mammon – han har fin rund mage og bærer på en penge-taske og et gullbeger (det var mynt-formen I det gamle Kina) – han har også alltid en bokstav rundt halsen; en FU TAU. Dette er bokstaven FU – som høres ut som velstand (og som forsogvidt også er første bokstav I mitt kinesiske etternavn) som er snudd på hodet (TAU) for TAU er opp ned, og høres ut som ankommet/kommer. Så en opp ned FU bringer stor lykke.
Poenget er uansett at pengeguden har funnet sin plass I de religiøse rekker – ikke overaskende. Penger er religion – særlig I Kina.
Størst av alt er tydeligvis altså ikke kjærligheten…

Ikke behov for meny med bilder... her er maten illustrasjonen

Det fine med å spise på hawker sentrene er at du aldri er I tvil om hva du spiser. Vil du ha kylling så ser du etter en stand der det henger kyllinger I vinduet.



Best av alt er kanskje dessertene på disse hawker sentrene. Eller egentlig når jeg sier best så mener jeg verst. Men fargene og kombinasjonene er totalt syke! Blander litt bønner inn sammen med søt kliss I farger som må ha vært igjennom en kjerne-kraftverk for å få sin utrolige farge og utsrtråling.
Jeg er ikke overaskende ikke en veldig stor fan….

Thai Only

Det er overaskende mye rasisme i Singapore. Folk her (og med det mener jeg særlig etnisk kinesiske Singaporeanere, men også etnisk kinesiske malaysere) snakker ned om nesten alle som ikke er deres egen entiske bakgrunn. Det rokkes ned på de usofistikerte og røffe mainland-chinese, for ikke å snakke om Malays (Altså etnisk malaysere) og Indere. Det morsome er at Singaporeanske Indere snakker veldig ned om Inderne som har flyttet hit første generasjon; de lukter vondt og vet ikke hvordan å oppføre seg. Men også en bekjent av meg som er Inder (og hvis hele familie bor i India) men som har tatt seg jobb i Singapore; han snakker ned om de Singaporeanske Inderne – at de er så sære og snobbete....
Det utrolige er at HDB leilighetene (altså de offentlig subsidierte leilighetene) har hver en kvote for å unngå ghettoer. Så indere bor side om side med Malays og Kinesere. Alle er hyggelige og høfflige mot naboen sin – og jeg har heller ingen tvil om at de syns at naboen faktisk er ganske hyggelig til tross for at hun eller han er av den eller den hudfargen. Det er bare DE ANDRE som er så forferdelige....
Vi hører alltid om at kunnskap og åpenhet bringer mindre rasisme, så det var morsomt å høre fra en av mine kollegaer at hun mente det var nettop denne åpenheten og kunnskapen som gjorde at folk ikke likte hverandre.... Ikke en veldig dyptpløyende analyse, men det var hivertfall det hun tenkte. Ikke helt i tråd med det vi får matet inn med te-skje i vesten.
Til sist legger jeg ved et bilde som ville blitt første-side av avisene hvis det hadde blitt satt opp i vesten.
Kan du tenke deg et skilt der det stod “kun nordmenn”?

Til sist må jeg nevne en ganske utrolig "lek". Det er litt som den amerikanske "Punch buggy" - der du kan slå noen i armen hvis du ser en vw boble. Her derimot kan du klype noen i armen hvis du ser en inder med turban - en Sikh. En variasjon av leken er at du klyper i armen og holder fast intil den som blir kløpet klarer å si hvilken farge det er på turbaen - så for en sikh som går rundt i singapore så kan det ikke være helt unormalt å se at en blir kløpet i armen, og deretter ser desperat rundt seg i et forsøk på å se en sikh så han/hun kan identifisere fargen på turbaen.
Det skal riktignok sies at et par av mine venner tok sterk avstand til den leken da jeg spurte dem om det, mens majoriteten egentlig var helt "ok" med den. En litt upolitisk punch buggy lek altså....

Singaporeaner fremfor alt annet

Når du snakker med folk enten de er drosje-sjåfører eller mennesker man kommer i prat med over en pils eller på gaten, så er absolutt alle Singaporeanere over alt annet. Hvis du spør hvor de er fra, så er det alltid Singapore.
Det var merkbart i amerika at jeg sjeldent fant en eneste person som faktisk erklærte seg selv som “Amerikaner” –alle er Italienske eller irske eller til og med norske – det kan være 3-4 generasjoner tilbake; men de er likevel denne andre nasjonaliteten.
Men spør du en inder eller Malay (og de kan til tider være ganske vanskelige å skille) om hvor de er fra, eller til og med hvor familien deres kommer fra, så vil du neppe bli særlig klokere. Singapura uber alles.

Borrelås dart på pub

Så forleden dag verdens kjipeste pub-dart. Det var a´la den typen som selges på EDWINS med borrelås på fronten der de aldri blir hengende fast når du treffer, og egentlig er altfor lette til å kaste til å begynne med.
A+ for forsøk å gjøre det til en sjikkelig pub, men C- for gjennomføringsevne

Beklager, bagasjen din har brent opp. Her har du 500kr

Leste i avisen vår her nede (Singapore Strait Times) for noen dager siden om en fly-ulykke i Taiwan - en 757 som begynte å brenne på rullebanen. Alle kom seg ut uskadet.

Hver passasjer fikk en konvolutt på 100 dollar.... Det var en som hadde uttalt til avisen at han satte pris på storsindigheten for at de gav han penger, men ettersom bagasjen hans var brent opp så hadde han kanskje håpet på en litt høyere sum.
Måten han utrykte seg på var så respektfult ovenfor selskapet som nylig hadde brent opp bagasjen hans, og nesten også han selv. Står i ganske stor kontrast til hvordan artikkelen hadde lest dersom det samme hadde skjedd på Newark…
Hierarkiet og underkuing lenge leve…..

And now for a public service announcement

Det offentlige I vesten har så godt som gitt opp holdnings-kampanjer
Eller det er kanskje ikke sant, men de er hivertfall ikke særlig synlige
Her I Singapore derimot er de veldig synlige.
Den beste jeg har sett til nå er en som fylte en hel buss, og som beskrev hvordan man skulle være gode kollegaer; gi hverandre komplimenter og jobbe hardt og effektivt… helt genialt – jeg tror jeg jobbet litt hardere og var litt snillere mot mine kolleger etter å ha sett den “reklamen”.
Her er noen andre jeg har sett rundt omkring.




Den siste der er riktignok litt vanskelig å forstå, men den er også den mest geniale. Hver måned eller kvartal eller så, blir det sendt ut emails fra arbeids-forbundet eller gud vet hvem. Det blir sendt til sjefen for HR, som deretter sender det videre ut til alle oss andre… denne handler om telefon-svindler, og hvordan å avsløre og unngå dem.
TENK så mye tryggere Norge ville vært om bare LO hadde sendt oss slike emails med jevne mellomrom.

Mennesker - overalt

Hadde en video med masse-dansing/square dancing for noen måneder siden
De holder på hver fredag, lørdag og søndag.
Men forleden så jeg også en "masse-trenings-session" - kickboksing eller noe; rett utenfor et kontorbygg langs elven der jeg går hjem om kvelden.
Jeg syns det er like morsomt hver gang å se på dem.



Og video nr 2 er tatt på en helt vanlig lørdag (selv om det ble litt mer kaotisk enn vanlig pga masse paraplyer) - det er litt extra med mennesker akuratt ved dette kvartalet fordi det er ved inngangen til en MRT stasjon, men ellers ikke noe spesiell dag - bare veldig mye mennesker overalt...
Jeg hadde 2 Singaporeanske venner som tilbragte 3 måneder i Norge, og da at det var det de savnet mest; Det var så mye plass til å kunne bevege seg uten å dulte inni noen andre.

Amuletter

Overtro er veldig tilstede i hele Asia – jeg har vel nevnt tidligere hvordan vi har mynter teipet til kassa-apparatet og kalkulatoren på kontoret. Vi har høner på pulten for å slippe unna stygg-prat fra våre kolleger. Men troen på amuletter og deres makt har jeg likevel ikke sett make til enn i Thailand. Så vidt jeg har forstått går 95% av befolkningen med en form for amulett som skal gi dem beskyttelse og hell. Som oftest er den kjøpt på eller i nærheten av et tempel, og ofte har den også bilde av en av personens forfedre.



Det er litt sånn ”for sikkerhets-skyld” policy som de fleste ”unnskylder seg med” når jeg diskuterer dette. ”JA ja – de kan jo ikke skade” er tanken, og mange mener at de ikke tror på det. Likevel tror jeg nok mange av dem ville hatt vansker med å fjerne ”fjæren” og allikevel tro de kunne fly – hvis noe alltid har vært der, så betyr det snart ikke noe om du tror på det eller ikke…. Det blir del av både deg og samfunnet (jeg har ikke helt kommet dit ennå)

Hinduismen på Bali

På Bali er det Hinduisme som er hoved-religionen, men I en litt annen form enn I India. På Bali så brukes både dyr og mat i offer-gaver til gudene, mens i India brukes kun blomster-kranser. Det gjøres offere til gudene hver morgen og kveld i form av en liten kurv som lages av banan-blad og små tre-pinner som deretter fylles med litt blomster, litt ris, en appelsin el.



Her var en dame jeg snakket litt med som lager disse hver morgen og kveld – dette er noe man må gjøre selv, og ikke noe man kjøper (som oftest vil Indere kjøpe blomster-kransene, som ex på dette bildet i Singapore)



Blomstene er kun blomster-bladene, og disse plukkes daglig, som for eksempel av denne damen på Bali



Det er også daglige religiøse ritualer, og noen av disse tar hele dagen. Det er ikke uten grunn at det kan bli litt lav effektivitet i arbeids-livet når religionen spiller en så sentral rolle.
Jeg forstod likevel på guiden min at det er visse landsbyer som har ansvaret for hver enkelt seremoni, som sett fra disse bildene fra en seremoni vi kom tilfeldigvis midt oppi.
Alle bambusen-stengene står utenfor hvert hjem av dem som er med på prosesjonen.



De har også et helt eget forhold til Banyan treet – som også er kjent som ”spirit trees” – intill en person blir gravlagt og deretter kremmert så vil de ”vandre hvileløst” rundt Banyan treet, og ved elver – det er derfor man ofte legger offer gaver ved elver og ved disse trærne. Det er også gravplasser ved Banyan treet – det er ikke heldig å ha hus i nærheten av disse trærne da de altså er ”haunted” – selve treet pakket inn i lakener av sort og hvitt mønster for å holde åndene inne i treet.
Når det gjelder kremmering, så gjøres dette for lettere å oppnå Nirvana, og derfor slippe den uendelig gjenfødelse i form av Samsaram (BEKREFT ORD). Men det er ikke alltid at en familie har råd til kremmering, så da blir personen ofte gravlagt i påvente av kremmering. Så når pengene er tilstrekkelige, så blir personen gravd opp igjen og brent – det beholdes deretter ingen grav-sten for personen. Gravplassene er derfor overaskende små da det er ”stor gjennomstrømming”.

Kite-runners i Bali

Jeg var for en stund tilbake en tur til Bali, og brukte en dag med guide på å reise rundt på øyen.
For en mer inngående gjennomgangen av Ris-produksjon er det bare å følge med på Curious George I nærmeste fremtid – www.rasmus79.blogspot.com
I mellomtiden er det litt bilder fra ris-markedene her:





Forøvrig var jeg også på Bali I “drage sesongen” – guiden som tok meg rundt en av dagene fortalte meg at den gjeveste konkuransen, som ble holdt I August, var den med de aller største dragene – da var det slik at hver landsby ikke hadde mer enn en eller to med I konkurransen.
Disse dragene er på størrelse med en Volkswagen Caravan I areal, og de blir dømt I stil på 3 forskjellige ting:
1. Hvor godt den flyr, og tar høyde
2. Hvor stabilt den ligger I luften
3. Designet på dragen, fargevalg etc.
4. Hvor rolig den kommer tilbake til bakken
De har også konkurranser om å kutte tråden på andres dragger, men dette gjøres kun med mye mindre drager som er lettere å manøvrere, samt at du ikke kan gjøre det ute på landsbyen på denne tiden av året da det er altfor mye vind. Derimot er det noe man gjør i byene i stedet.

Gambling

Det er ikke bare elektroniske spill som er populære her. Kinesere ELSKER også å gamble. Det er alt fra poker og 21 etter en kveld på byen, til den mer tradisjonelle “Majong”. Når familie samles (ex rundt Chinese new year) så er gambling et must. Noen venner av meg fortalte at det stort sett spilte 3 netter i strekk.
Statslotteriet er så populært, at de butikkene som selger loddene ofte har køer på 20-30m der folk venter på å få kjøpt kupongen
Lucky draws er også helt vilt populært her nede. Både på middager (da er det ofte teipet noe under stolen), og når butikker har konkuranser hvis du leverer inn kviteringer over ett visst kjøp, så er folk villige til å stå lang tid i ny kø for å få levert inn skjemaet. Redselen for ikke å være med på muligheten til å vinne er essensiell for asiatere.

Gameboy, PSP, Bærbare DVD spillere... alt på MRTen

Folk elsker spill her nede. Jenter og gutter - alle sammen.
På MRTen hjem fra jobben sitter folk og spiller på bærbare PSPer (playstations) - det er hivertfall en 5-10 stykker i hver vogn som spiller. Iblandt er det 4-5 som sitter på rad og spiller, det må jeg snappe bilde av en gang: jeg føler jeg veldig utenfor uten en...






En vennine av meg her nede har en Wii i stuen, og en Xbox i et annet TV rom. I tilleg til at både hun og kjæresten har en PSP hver...
Tok noe film fra en lokal spille-shappe der folk hamrer på trommer og danser
Vi har riktignok de samme spillene hjemme, men her er det sånn at folk ser på hverandre når de danser, og shower off med å “freestyle” fordi de kan alle grepene utenat.



Dette er også en annen video – her av noen som spiller “strategi spill” på arcaden. Du kjøper spille-kort som Pokemon e.l. og så bruker du de til å spille med. Også Ganske mange som star rundt og diskuterer hva som foregår og særlig når noen “spiller bra”.



Har forøvrig en Thai venn I USA som vokste opp I Thailand. Han imponerte meg noe sjukt da han gikk inn på en spillehall en dag etter en kino og la på en quarter. Etter 25 minutter hadde han rundet hele spillet på den ene 25c. Det viste seg at han hadde spilt dette spillet etter skolen hver eneste dag, og visste hver eneste detalj og når skurkene hoppet frem… rimelig sjukt.

Karaoke... rent eller skittent

Karaoke i Asia kan enten være rent eller skittent... familie vennlig, eller horehus basically
For det første er det hele et HELT annet format enn i Europa. Istedet for at du står alene på en scene og driter deg ut forran en hel bar, så går heller venner sammen og sitter i en sofa og synger etter tur.

Hvem andre som er med i tilleg til "vennene" avhenger av hva slags karaoke det er. Karaoker er vel så mye lett maskerte bordeller...
Her i Singapore har vi K-box som er mer familie orientert, men de fleste karaoker har profesjonelle jenter som først flokker seg rundt deg og ler av vitsene dine for så begynner å bli litt mer nærgående før det eventuelt fører til mer.
Mat og drikke blir servert, og avhengig av hvilken type man er på så er det altså ofte damer tilstedet.
Går du for eksempel til K-TV istedet for K-Box så er det ikke lenger så familie-orientert

Bildene er fra en Karaoke jeg var med på i Vietnam - den var ikke av den skittne typen (jo... den var egentlig utrolig skitten, men ingen damer), og de to karene med på bildene av "moto" sjåførene som tok oss fra klubb til klubb. Da alle barene stengte så dro vi til et hemmelig karaoke sted som egentlig bare var stuen til noen. Fantastisk underholdene da de skulle synge på Vietnamesisk - alle sangene var kjærlighets-sanger og de var utrolig "søte". Det som overasker er at det for en time eller to kan koste lett USD100 eller mer. Det er ikke bare tulleprisen for Ang Mohs, for lokale venner betaler like mye. Bilde nr 2 er av en Shanghai bekjent som faktisk kan synge (fra Karaoke i Johor Bahru i Malaysia) - vesentlig finere sted!
Til sist var jeg med på Karaoke på landsbygden i Kambodsja. Der ble TV og stereo kjørt på aggregat, så sang noen mens alle andre danset (veldig lignende Thailandsk tradisjonell dansing - med mye fokus på håndleddbevegelser og rolige benbevegelser.. ironisk at de to landene har så mye til felles når de nå i disse dager har hatt 3 uker med konflikt over et tempel ved grensen - bare for noen dager siden ble rifler hevet mot hverandre)
Ikke overaskende var også Khmer karaoke VELDIG sørpete og kun om kjærlighet....

NamNam - Grise-rasp på bolle

Pork floss er en populær side-rett her... eller krydder eller hva man kan kalle det.
Du rasper (god gammeldags raspe-brett) en gris, og så får du "Pork floss" etter at det tørker
Nam Nam Nam - dette går godt på nudler, såvel som på en bolle som jeg nylig kjøpte.
Jeg trodde det var kokkos eller noe annet søtt, men det viste seg altså å være pork floss.... bolle med rosin... eller bolle med grise-rasp; vanskelig å si hva som er best...

Sover her og der

Folk sover overalt. Det er ikke fordi de er late, men mer fordi det er Ganske trangt hjemme… Her I asia sover nemlig folk der de vil – enten det er på McDonalds lent over et bord, eller I en trapp… og HIVERTFALL på MRTen (T banen) – der kan du noen ganger ha en rad med 5-6 mennesker på rad som alle sover med hodet fremover eller bakover.