Merkevarens Død

Da jeg gikk igjennom et særlig fattig del av byen Phonm Penh (Kambodsja) så slo deg meg at det var veldig mange barn som løp rundt uten noen som passet dem - barn i 3-4 års alderen som gikk rundt i gatene og vandret.
Noen av dem var nakne, og andre hadde kanskje bare på en t-skjorte.
Men det virket ikke som om noen av dem hadde noe særlig mer enn den andre.
Likevel var det noen av barna som gikk rundt i Ralph Lauren skjorter.... Tok bilde av en av dem
Jeg hadde elsket å kunne lage en reklame for en veldedighets-organisasjon der jeg hadde puttet den samme gutten i denne fake Polo skjorten og plassert han i den posheste Ralph Lauren butikken på Fifth Avenue eller hvor man nå måtte finne den....




Overalt i asia kan du finne dine yndlingsmerker møysommelig (eller mindre møysommelig som man kan se under) kopiert.
De aller morsomte klærne syns jeg uansett er de som ikke er kopiert like bra; som Umbro fotball-skjorten under. Umbro merket stemmer og alt så bra ut... men cruxet var altså å stave England riktig.



Egentlig så kan jo dette være et genialt markeds-føringskampanje.
Etterhvert som alle plagg kan kjøpes globalt og bestilles over internet er det nå ikke lenger mulighet å vise at du ha vært i Amerika ved å ta med hjem Amerikansk tyggegummi, baseball-kort eller abercrombie klær.... alt er tilgjengelig for alle.
BORTSETT fra kopierte merker. Så den perfekte markedsføring for asiatere som har disse bodene er å skille seg ut ved å lage _nesten_ perfekte kopier. Abercrombie elgen som sparker bakover eller polo-mannen som sitter litt skjevt på hesten.
Endelig er det da en vare man kun kan kjøpe i et fjernt land, og som ikke kan bestilles av alle og enhver på internet.

Nesten så jeg sier opp jobben min og starter min egen merke-varekopieringsbusiness i Kambodsja...