Gjøre en deal - om du tjener eller taper penger er ikke viktig....

Rare Kinesere

Jeg ser ut på en leilighetet som nå har stått tom i godt over et halvår. Det har vært et par visninger, men ellers er leiligheten helt tom.
Det er fordi han har nektet å gå ned på leieprisen som ligger for høyt i forhold til markedet. Utleie-markedet er skyhøyt, men han har tydeligvis enda høyere forventninger. Med leie-prisene her i området har eieren hivertfall gått glipp av en S$40 000, eller rundt 150 000kr.

En kollega av meg på jobben leide en leilighet som hadde stått tom i over ett år. Eieren ville ikke leie ut før han fikk den prisen han ba om. Det var irrelevant at alternativet var at den stod tom og ikke tjente noe som helst.
Ved å ha snakket med endel mennesker om dette har jeg forstått at det kommer av en tro at leiligheten vil være mindre verdt dersom man er villig til å redusere leie-prisen.

Som om en enkelt person kan styre leiemarkedet... eller kjøp/salg markedet for den saks skyld. Men det er altså så enkelt.
Jeg har prøvd å forklare det økonomiske tapet ved slik oppførsel, men det leder ingen vei.
Det er samme som når noen parkerer på siden av veien for å vente på at bom-penge ringen skal bli slått av (etter rush traffiken). Deres tid har tydeligvis null verdi når de skal spare disse 2-3 kronene

Og det er helt likt når en forhandler med kinesere om kontrakter. Da kan det til slutt stå på en promille av den totale kontrakts-verdien, men alikevel bruker man timer og dager på å hamre ut disse siste detaljene. Det er som om det ligger en glede i denne delen av arbeide, uten noen forståelse av hvilken kostnad det har. Både rent økonomisk, og på forholdet når motparten er vestlig (hvordan det er når begge er kinesere vet jeg ikke.... da får kanskje begge glede av denne prosessen?)

En venn av meg her nede forklare en situation der en skips-reder skulle ut og inspisere et skip for et mulig kjøp, og forlangte at det måtte gjøres fra Malaysia og ikke fra Singapore, for der kunne han spare 20 dollar på båt-turen ut – under en femti-lapp!!! Og det er snakk om skip til mange millioner dollar.

Snodig er det hivertfall, men jeg begynner å forstå at det bare er del av det å gjøre forretninger her nede. Gjør ikke noe om skipet koster millioner – kostnaden på det siste malingstrøket eller tretrappen opp på siden skal diskuteres til man blir blå i trynet. Om dette så påfører alle parter 10 ganger så høye kostnader i advokatene som skal betales eller ikke er totalt irrelevant....
Hemligheten er å ”gjøre en deal” – det om du totalt sett tjener eller taper penger på det virker mindre relevant.