Kinesisk Bryllup

Var på Kinesisk bryllup i helgen, som var en opplevelse i seg selv.

Alt er bestemt av lange tradisjoner helt ned til valget av hva man spiser. Hai-finne suppen til forrett viser foreldrenes velstand (litt ironisk med tanke på at alle in effekt betaler for seg selv i form av en gave – mer om dette senere) Videre har mye av maten symbolsk betydning. Man spiser kylling føtter, fordi de er symbol på Føniksen, som igjen symboliserer det kvinnelige. Dragen er det mannlige, men jeg tror ikke vi spiste noe for å symbolisere den. Ellers kan man spise hummer og krabbe fordi de er røde (viktig at de serveres hele for å symbolisere helheten i ekteskapet). En annen bryllupsrett er glassmanet (har ikke funnet ut hvorfor man spiser det…). Vi spiste også Nudler, da disse er lange – nok et symbol på "longevity" i ekteskapet (ikke all den kinesiske symbolikken er ikke så veldig dyp…)

Det ble servert 8 rett for hell, men også 9 retter er populært for å sikre ekstra "lengde" på ekteskapet.

Hele dagen er lagt opp av forhånds-bestemte tradisjoner. Det følgende er Cantonese tradisjon, men det har mye til felles med andre regioner i Kina. Brudgommen starter dagen med å plukke opp bruden fra sine foreldres hus (de bor ennå ikke sammen). Sammen drar de til brudgommens familie for en te-seremoni. De må gå ned på knærne og gi te i gave til familien. I retur får de røde konvolutter med penger. På denne seremonien har bruden på seg en kjole som minner mer om de vestlige bryllupskjolene. (en brud har lett 4-6 kjole-skift i løpet av en dag- noen av disse er kun innleid) Etter den første te-seremonien er det en ny seremoni for det andre settet av foreldre. Da blir datteren mottatt som en gjest i "sitt gamle hus" for første gang.

Det finnes også en hel del andre tradisjoner, som bla Joyce som er en kollega fortalte meg. Etter sitt bryllup hadde hun tatt med seg en gris til sine nye sviger-foreldre etter 3 dager. Hun er også cantonese, men hun var ikke oppvokst i byen.(grise-tradisjonen er ikke vanlig i Singapore av naturlige årsaker - men som jeg skal skrive om når vi kommer til Hari Raya Haji om noen uker så kommer det da dyr til byen for å bli slaktet/offret) Grisen var for øvrig død bare så det er sagt.

Folk liker for øvrig å gifte seg måned 8, 9 og 10 av det kinesiske kalenderen . Tallet 9 betyr "lang" på Cantonese, og det er derfor en særdeles heldig måned å gifte seg i, da ekteskapet dertil vil bli langt.

Alle gjestene tar meg seg en "Ang-Pao" (Direkte oversatt fra Hokkien betyr det "rød pakke", og er altså bryllupsgaven) i form av en rød konvolutt (viktig den er rød - det er en heldig farge - de kan til gjengjeld godt være med bank-reklame på, som noen av mine kolleger gav i, med Deutsche Bank på forsiden...) der man skal legge det antall penger som man tror middagen koster – avhengig av hvor fint hotell man er på etc. – brudeparet får altså ingen gaver, men foreldrene får stort sett dekket kostnadene for festen. På selskapet der jeg var så var vi 430 mennesker. Praktisk å ha gjesten betale for seg da. Robin nevnte at kjente under halvparten av menneskene i selskapet… det var rundt 30 bord, og brud og brudgom måtte gå rundt og skåle ved hvert bord. Skåleprosessen er ganske morsom, da alle begynner rolig og så ender opp med å skrike dette ene ordet "Gan Bei" (enkelt og greit: "tørr koppen") Egentlig skal brudgommen tømme glasset for hvert bord (og ofte blir visst brudgommen så fantastisk full at han må bli båret hjem… ikke den ideelle bryllupsnatten, men tradisjon er tradisjon) men det er ikke alle som holder på denne tradisjonen. 30 glass med vin er litt mye når man atpåtil bare raver 170cm over bakken. Han måtte styrte på en del av bordene (bildet her er kollegaene mine som skåler Gan Bej med full kopp), men slapp unna de fleste.


Det var ekstremt vel-regisert, med røykmaskiner når brudeparet kom inn, og røyk som kom ut av plastikk-kaken som de kuttet i. I løpet av middagen var det 2 kjole-skift for bruden, med dramatisk ankomst; musikk og spot-lights mens de gikk gjennom salen. Brudeparet hadde allerede spist før vi kom, for under middagen satt de ikke ned et sekund, men gikk rundt fra bord til bord hele tiden. Videoen her er når maten bæres inn. Til dansemusikk og disko-lys....




Selve bryllups sermonien kan ha skjedd alt fra noen uker til måneder i forveien. Det er stort sett kun en registrerings-sak (ex. han som jeg vi bryllup til, forsvant i lunchen, og kom tilbake 2 timer senere… gift…), mens andre drar til ex. Bali for en photo-session. Da er det bare dem tilstedet, eller kanskje også foreldrene. Men det er stort sett det.


Noen registrerer seg også veldig tidlig, og venter noen år med seremonien. Dette er fordi det tar 2 år og skaffe seg leilighet fra man har søkt. En vennine av meg har bodd i svigermoren sin leilighet i 2 år, og skal nå snart ha sin bryllupsmiddag (og flytter deretter uken etter inn i egen leilighet). Rundt 50-60kvadrat. Da blir man hivertfall godt kjent med familien!